Økonomien når nye høyder med mindre press på klima og miljø

2021 ble tidenes økonomiske opphenting for Nordlandsbedriftene, samtidig som klimagassutslippene gikk ned med seks prosent. – Det viser at næringslivet allerede er godt i gang med å omstille seg til det grønne skiftet, sier prosjektleder i Indeks Nordland; Erlend Bullvåg.

Foto: Norges Sjømatråd, Marius Fiskum

Til sammen omsatte bedriftene i Nordland i fjor for i overkant av 201 milliarder kroner. Det er en vekst på 10,6 prosent fra året før, og skyldes økt eksport av metaller, kunstgjødsel, laks og annen sjømat. I tillegg førte et større tjenestekonsum, og økte investeringer i det grønne skiftet til omsetningsveksten.
Økt aktivitet ga bedre lønnsomhet for bedriftene. I snitt endte driftsmarginen for Nordlandsbedriftene på 10 prosent, som var godt over snittet i Norge på 6,5 prosent.

-Den høye økonomiske aktiviteten ga sysselsettingsvekst i alle regionene i Nordland, forteller Bullvåg, der vi over tid har hatt lavest ledighet i landet. Samtidig har sysselsettingsveksten bremset takten for befolkningsnedgangen. I 2021 ble vi 155 færre innbyggere i fylket, mot 890 færre året før.

– At næringslivet går så bra, til tross for en verdensomspennende pandemi, viser at bedriftene er svært robuste og tilpasningsdyktige, legger han til. I tillegg har mange bedrifter jobbet med innovasjon og utvikling de siste to årene, som også har bidratt til å øke lønnsomheten.

Trygt og godt i Nordland

Det er ikke bare økonomien som peker i positiv retning, fylket kan også skilte med en rekke andre forhold som gjør det godt å bo og leve her.

-Selv om boligprisene har økt formidabelt i enkelte deler av fylket er det fortsatt sånn at snittprisene i fylket er lavere enn landsgjennomsnittet. Svært mange av oss bor dessuten romslig, og vi har bedre tilgang til natur og friluftsliv enn det som er snittet ellers i landet. I tillegg er inntektsforskjellene mindre, det samme er risikoen for fattigdom, og kriminaliteten er lavere enn når vi ser landet under ett.

Må investere mer i unge
I 2021 ble vi 1.100 færre unge i alderen 20-29 år, noe som er med på å forsterke trenden fra tidligere år. Parallelt ligger ungdommen i Nordland etter landsgjennomsnittet på en rekke områder.

- Vi ser det på hele utdanningsløpet, forteller Bullvåg. Elevene i grunnskolen har litt dårligere resultater på nasjonale prøver enn snittet for landet, elevene i videregående skole har fortsatt lavere gjennomføringsgrad og utdanningsnivået i fylket er blant de laveste i landet. – Dette er klare indikatorer på at vi må investere sterkere i barn og unges utdanning og oppvekstvilkår, mener han.

Rigget for mer vekst
2022 er forhåpentligvis året da pandemien slipper taket. Mye ligger til rette for at den positive økonomiske utviklingen vil fortsette, og der de viktigste driverne fortsatt vil være sjømatnæringen, industrien, men også tjenesteytende sektor.

- Økte investeringer tilknyttet fornybar industri vil gi økt bygg- og anleggsaktivitet, som igjen vil gi økt etterspørsel etter blant annet rådgivende og tekniske tjenester. I tillegg vil offentlig sektor ha behov for å øke sin kapasitet og kompetanse knyttet til for eksempel arealplanlegging.

Skyer på himmelen
En rekke forhold skaper likevel utfordringer for videre utvikling.

- Vår økonomi er veldig eksponert mot internasjonale konjunkturer, og både de kortsiktige og mer langsiktige makroøkonomiske effektene av Russlands meningsløse invasjon av Ukraina bremser veksten i 2022, sier Bullvåg. Russland er i svært liten grad en direkte handelspartner for bedriftene i Nordland, så krisen vil i liten grad påvirke etterspørselen, mens for en del varer som vinterdekk, industriråstoff og ingredienser i lakseforet, må vi se etter andre kilder. Vi har allerede sett tendenser til at krisen påvirker valutakurser, renter og råvarepriser.
- Videre er det grønne industrieventyret i Nordland avhengig av at både eksisterende og nyetablerte selskaper i fylket får tilgang til kapital. Her må staten gå inn å finansiere satsinger i større omfang enn i dag. Parallelt må selskapene forplikte seg til å bidra til ringvirkninger lokalt. Dette er virkemidler staten tidligere har tatt i bruk overfor petroleumsindustrien, og som nå bør rettes mot de nye fornybare satsingene.

Jobbskaping er nøkkelen til befolkningsvekst
På flere områder mangler Nordland arbeidskraft i dag. Bullvåg mener derfor at vi enda sterkere grad framover må rekruttere personell fra utlandet og andre steder i Norge.
- Vi trenger en internasjonal skole for barna til utenlandske arbeidstakere, som flytter til fylket for å jobbe i den nye, grønne industrien, mener han. I tillegg er det jo sånn at dagens ungdom er morgendagens arbeidstakere, og skal vi lykkes med omstillingen må vi motivere unge i fylket til å ta en karriere i den grønne industrien som nå vokser fram.
- De nye, grønne arbeidsplassene vil skape en større bredde i jobbtilbudet i fylket, men vi må ikke stoppe der; vi trenger enda flere nye typer jobber skal vi greie å beholde ungdommen i landsdelen. Derfor bør jobbskaping være den viktigste satsingen framover skal vi få til en befolkningsvekst i fylket igjen, avslutter han.