Næringslivet har møtt krisen med høy utviklingsaktivitet
Etter et rekordår for næringslivet i Nordland i 2019, førte pandemien til et tilbakeslag året etter med et omsetningsfall på 2,5 prosent. – Næringslivet skal ha skryt for å ha møtt krisen med massiv omstilling, sier prosjektleder for Indeks Nordland og Nord Universitet; Erlend Bullvåg – Mulighetsrommet er med det betydelig utvidet og vekstpotentensiale er enormt de neste 10 årene.
Ved inngangen av 2021 kunne næringslivet i Nordland se tilbake på et svært utfordrende år. Pandemien hadde satt fylket tilbake med 4,5 milliarder kroner i omsetning, redusert driftsresultatet med 3 milliarder kroner og redusert verdiskapingen med 4,1 milliarder kroner. Høye tall, men likevel mindre enn fryktet.
- Så store negative utslag har vi ikke sett siden Indeks Nordland første gang ble gitt ut i 1994, sier Bullvåg. Samtidig har pandemien rammet næringene forskjellig, fortsetter han. Reiseliv, restauranter, tjenesteyting og persontransport er særlig rammet av smitteverntiltakene, som igjen har påvirket økonomien til de som leverer tjenester til disse næringene.
Koronapandemien har også ført til endringer i forbrukeradferd hos nordlendingene.
- Vi har i denne perioden brukt mindre penger på utenlandsferier, kulturarrangement, restaurantbesøk og andre opplevelser, og mer penger til eget hjem, forteller Bullvåg. Mat og drikke sammen med interiørartikler og byggevarer har hatt en sterk økning under pandemien, som har blitt forsterket ved at de fleste av oss har fått mer penger å rutte med gjennom en rekordlav boligrente.
- Økt etterspørsel, sammen mer høyere priser, har forbedret marginene i varehandelen, noe som står i sterk kontrast til utviklingen i restaurant- og reiselivsbransjen, der aktiviteten har vært redusert med mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med et normalår, fortsetter Bullvåg.
Nordland er likevel blant fylkene i Norge som er blitt mest skånet for virkningene av pandemien.
- Det er nok flere grunner til at nedgangen har blitt mindre enn fryktet, men stor omstillingsevne og at bedriftene har funnet nye måter å jobbe på tilpasset pandemien, har hatt svært positive effekter, sier Bullvåg. Bedriftene har vært flinke til å endre kostnadsbasene sine, og ikke minst har de skaffet seg ny kompetanse som har vært nødvendig for omstilling.
- Vi skal ikke glemme de som har mistet arbeidet og har det vanskelig, fortsetter Cathrine Stavnes, direktør i NAV Nordland. De oppfordres av NAV til å utnytte mulighetene for å bygge på sin kompetanse for å øke sjansene for å komme i jobb igjen.
- Vi ser også et vesentlig taktskifte i arbeidet med digitalisering, utforskning av grønn teknologi, sier Daniel Bjarmann Simonsen, direktør for NHO Nordland. Det grønne skiftet er for alvor i gang. Det syns ved at Nordland har mange prosjekter innen fornybar energiproduksjon på gang, som batterifabrikken Freyr på Mo, vindmølleparker og hydrogenproduksjon i Glomfjord, Bodø og Narvik, for å nevne noen av initiativene. Alt dette skjer samtidig som det er allerede høy investeringstakt i havbruk, eiendomsutvikling, og den kraftforedlende industrien jobber med utslippsreduksjoner. Nye satsinger i fylket skaper nye muligheter. Det samme gjør situasjonen med at stadig flere bedrifter og næringer er i ferd med å gå over til normal aktivitet igjen.
- Vi venter at det husholdningene har spart under pandemien, vil gi kraft til innhentingen, sier Liv Bente Kristoffersen, banksjef for Salten og Helgeland Bedrift
Dette momentet mener assisterende fylkesdirektør; Liv Rask Sørensen, vi må utnytte til videre vekst:
- Svært mange unge arbeidstakere har blitt permittert eller arbeidsledig under pandemien, sier hun. Vår frykt er at vi kan miste disse til andre regioner, når aktiviteten tar seg opp. Det er viktig at vi får så mange av disse tilbake i arbeid igjen, så snart som mulig. Med lavest ledighet i landet i starten av 2021, venter vi dessuten at fylket fort havner i en situasjon igjen hvor vi ikke klarer å rekruttere nødvending og kvalifisert arbeidskraft. Næringslivet bør nå se på muligheten for å rekruttere den arbeidskraften som tidligere var utilgjengelig, enten ved å hente den fra andre deler av landet eller utlandet, eller gjennom å legge til rette for fjernarbeid.
Under pandemien har det offentlige bidratt med blant annet støtte til utviklingsprosjekter, i tillegg til risikolån og tilskudd til investeringer. Bullvåg mener det er svært viktig at denne drahjelpen fortsetter:
- Ett år i krise gjør at trykket på og betydningen av offentlig finansiering av innovasjons- og omstillingsprosjekter er enda større enn i 2020. Tildeling av utvidede investeringsrammer for Innovasjon Norge, er derfor svært viktig for både omstilling og gjenoppbygging av næringslivet etter pandemien, avslutter han.
Indeks Nordland er et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, DNB, Nord universitet, NAV Nordland, NHO Nordland, Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Bodø.
For mer informasjon, ta kontakt med styringsgruppen:
Liv Bente Kristoffersen 907 26 490
Leder for styringsgruppen, banksjef, DNB
Liv Rask Sørensen, 97573736
Assisterende fylkesdirektør, Nordland fylkeskommune
Erlend Bullvåg 906 49 591
Prosjektleder, Handelshøgskolen Nord universitet
Sissel Ovesen, 922 92 725
Fung. adm.dir., KPB
Cathrine Stavnes 916 65 071
Fylkesdirektør, NAV Nordland
Monica Ahyee 913 29 655
Direktør, Innovasjon Norge Nordland
Daniel Bjarmann-Simonsen 992 29 008
Regiondirektør, NHO Nordland
